     1. 2. 3. 4. 5. 1. Bassero og hans mor. 2. Saly, med far til venstre, og venn som søker støtte til høyre. 3. Fato, kalt "Senegambia" 4. Sirah og mor. Hun skal bli støttet fra høsten av. 5. Mero under, Sarata over.    6. 7. 8. 6. Fato går på ungdomsskolen. 7. Aissatou. 8.Yasin, som likevel kan gå! (På Rigmors fang). Youssouf Sanyang, som er 25 år, skal få en engangssum på ca.2000 kr for å ta et Certificate in Computer Engineering gjennom neste skoleår. Det er siste steg i den utdannelsen han måtte avbryte fordi hans far døde da han var 21, og det kan forhåpentligvis gjøre ham mer attraktiv på arbeidsmarkedet i hjemlandet Gambia. Lille Yasin, som ikke kunne gå ifjor, har kommet seg på beina igjen og trenger ikke rullestol likevel. Hun er kvikk og skjelmsk, skal begynne på skolen til høsten, og har en selvfølgelig plass sammen med de andre barna. Den unge kvinnen som ønsket å studere jus, er blitt borte for oss, og de pengene som er avsatt til første unge kvinne som vil til universitetet blir stående på hjelpekontoen. Ellers vil vi gi et bidrag på kr. 5000,- til byggingen av ungdoms/aktivitetshuset i nærmeste landsby, Niafourang. Her er 3 arkitektstudenter fra Trondheim engasjert, hvorav én har vært på besøk i mars. Tyin tegnestue er også engasjert i dette prosjektet, så det skal bli svært spennende å se hva det blir til, - og om vi får det til! Dere skulle ha sett ungene fra barneskolen i Niafourang da de ble sluppet løs på stranden for å tegne/bygge sin visjon av dette huset: en voldsom, umiddelbar aktivitet og glede! Og hvordan nye idéer kom i den ene gruppen etter den andre og umiddelbart ble fanget opp av de andre for å videreutvikles. Det var en dag som ga meg grunn for optimisme på de unges vegne, selv om de livsvilkår de vokser opp i er nokså dårlige og preget av et stort alkoholforbruk hos de fleste voksne. (Landsbyen er kristen, dvs. man kan nyte alkohol og holde gris, og har som hovednæringsvei tapping og salg av palmevin) De som måtte ønske å lese mere om dette initiativet, kan gå til denne adressen: http:/www.senegalsands.com/utviklingsarbeid.html Sidene er ikke helt oppdatert, for mye har skjedd i og med arkitektstudentenes engasjement, men du kan f eks finne en link til Niafourang venners facebookside, opprettet av Hilde Huus Hansen. Så er det slik at vi skal ha et loppemarked til inntekt for dette huset den 3. september. Pr. idag står det ca. 25 000 på konto for prosjektet, og det mangler det dobbelte før prosjektet kan realiseres. Hilde HH og Målfrid Amundin har ordnet og fikset, og Hilde sendte nylig dette brevet: Hei, venner og kjente! Vi trenger flere fine ting til bruktmarkedet for Afrika Sted: Inkognito terasse 9, foran Kristensamfunnet. Tid: Lørdag 3. september kl 10 til 14. Innsamlingen av gjenstander går veldig bra - vi har fått inn mye lekkert - men vi trenger mer! Hvis du har noe du vil gi bort for å hjelpe barn og unge i en landsby i Senegal, setter vi stor pris på det. Hvis du kan lagre det til over sommeren, er vi enda gladere, men vi kan hente nå. Ta kontakt! Vi kan dessverre ikke ta hvitevarer, møbler og andre store gjenstander. Har du barnebøker - og andre bøker og filmer på engelsk og fransk, er vi veldig glade hvis vi kan få dem til biblioteket landsbyen planlegger. Hva handler dette om? Kort sagt handler det om landsbyen Niafourang (søk "Niafourang, Senegal" på Google Earth), der det ikke er så lett å skape sin egen arbeidsplass. De voksne har lite å gjøre, og barnas skolegang er ikke stabil. Men nå er landsbyen full av unge optimister. Sammen med arkitektstudenter på NTNU, som har Tyin Tegnestue som veiledere, er de i gang med planer som skal gi arbeid for voksne og aktivitet for barn og ungdom: Håndverksutsalg, undervisningsrom, bibliotek, konsertlokale, "turistkontor", datarom - og med tiden kanskje - en internettkafe. Prosjektet er i gang, og i november/desember blir det bygging. Så overtar jeg igjen: Når det gjelder Sesiboubak selv, hadde vi i år 10 gjester fra Norge. Vi skulle gjerne sett mange flere. Men gjestene var fornøyde og glade, og jeg koser meg veldig med å ta imot dere! For ikke å snakke om hvilken forandring det er blitt etter at Thor fikk ordnet med solcellepanelet! Nå kan vi lade allverdens nuppeditter og ha lys i restauranten hele natta, om vi vil. Og Målfrid har dekorert toalett og restaurant og navneskilt på veien og litt både her og der. Gutta Hellstrøm har slept en diger båtside til gårds, og nå venter den på at noen skal få ånden over seg til å lage en benk. Andre har tatt fine bilder som etterhvert, håper jeg, skal finne veien til denne nettsiden... Og de menneskemøtene man kan ha når tiden er så åpen,er kanskje det viktigste av alt... Nå kan man sitte på terrassen i "Bebi casa"-huset uten innsyn, for plantene har vokst seg til. Det blir frodigere og vakrere for hvert år. Vi har laget flere skjell-stier mellom husene, og øko-doet fungerer utmerket. Hønsehuset er bygget, og jeg, som alltid har vært redd for høner, fant stor glede i å gi dem frokost og kveldsmat, passe på de nyklekkete kyllingene, samle egg, og studere hvor gallant en sjefshane kan være. Stranden forandrer seg stadig. Hvert år spiser havet seg inn i landet, og ved høyvann slår nå bølgene mot muren som Daur bygget for å hindre restauranten sin i å falle i havet.... Jeg er ikke alene om å ville spasere i timesvis på stranden og betrakte hvordan møtet mellom hav og land gir stadig nye overraskelser Noen av gjestene har svømt over til Gambia, og jeg har óg! Der fant vi store mengder vakre skjell, og Veronika (som har vokst opp ved en stor elv), greide dessuten å svømme tilbake med et utvalg av dem! Mange har dessuten oppdaget hvor deilig det er å la seg drive nedover elven/boulongen til den møter havet. Så er det den deilige varmen, da! Men natta er jo kald, - jeg har sett termometeret gå ned til 15 grader bare, så nå har vi fått 4 sommerdyner til nattbruk, og flere skal det bli om dere kommer i flokk. Mat blir stadig dyrere. Det gjelder både ris, fisk, frukt og grønnsaker. Vi øker derfor døgnprisen til 250 kr. Og Fakeba Coly, som noen av dere kjenner, vil selge 10 mål av sin eiendom, så meld fra om dere er interessert. Da blir vi naboer! Abéné har fått flere restauranter og turistbutikker. Dessverre for eierne er antallet besøkende ikke økende, så mange optimistiske foretak får kort levetid. Hvor blir det av turistene, spør folk seg, og har nok hørt om økonomisk nedgang i den vestlige verden, men det er vanskelig å skjønne noe av så lenge de som kommer faktisk har penger. Men musikkfestivalen trekker fremdeles mange folk fra både Europa og Afrika, og er en stor folkefest. Kafountine er som før,så vidt jeg kan se: Yrende liv og stort fiskeri, morsomt markedsliv og distriktets verste vei... Takk så langt! Siri Oktober 2010: Nå har jeg endelig lært hvordan jeg kan oppdatere denne websiden. Da kan det hende at nyhetene ikke står uforandret et år! Vel: I Casamance kom regnet seint i år, så risen ble plantet deretter. Det er bare å krysse fingrene, men det høres ut som det blir mat i år også.
Fjorårets besøkende mener jeg var fornøyde, alle sammen. 50-årsuken var meget vellykket, og det var en stor glede å ha så mange flotte folk på én gang! Det var fest på fest, enten i den nye restauranten vår, eller hos naboene. Kompo i Katack fikk selskapet også oppleve!
Forrige sesong var det 20 besøkende av 27 ventede gjester. I den kommende sesongen er det ennå lange perioder uten besøk, så jeg håper det vil forandre seg og flere finne veien hit.
Vi har ikke hatt noen større prosjekter siden gjestene dro, men beplantningen fortsetter, og Seny holder særlig øye med forsøk nr. 2 på å få kokospalmene til å trives. Det første forsøket var første året vi var der, og alle spirene ble stående i en liten innsjø i regntiden! Nå har vi lært hvordan landskapet mottar regntiden, og håper det går bra. i Casamance er ingen vekst edlere enn kokos. Gjerdet er ennå ikke blitt skiftet til kembo slik at piggtråden kan fjernes, men det får vente til pengene finnes. At brønn nr.1 må repareres er nå det viktigste, samt å få innført et fornuftig hønsehold.Mitt aller høyeste ønske er at det skal komme noen som forstår seg på solceller, for det har vi strevd fælt med å få orden på, og foreløpig uten hell.
Skolebarn som får støtte kommer fra forskjellige landsbyer og forskjellige folkegrupper. Det er utvelgelseskomitéen nøye på. Og jeg er nøye med at det er like mange jenter som gutter. Er jenta liten, sier jeg at omskjæring vil bryte kontrakten (uten at jeg dermed vil kunne forsikre meg at dette blir overholdt, men det blir sagt tydelig). 10 av barna har ingen eller bare én forelder.
Noen av de tidligere besøkende har "adoptert" skolebarn på egen hånd, men har valgt vår lille organisasjon (navnet er selvfølgelig Boubak!) til selve pengeoverføringene. Noen har ønsket å støtte et helt skoleforløp for ett barn, og overlatt til organisajonen å finne hvilket barn med foresatte som vil kunne motta en så generøs og langvarig økonomisk oppfølging. Jeg håper i neste omgang å kunne presentere alle barna med bilder. Det jeg derimot har lært i året som gikk, er at jeg personlig må møte hvert barn med foresatte hvert år. Det har forekommet at foresatte har misbrukt støtten, og det gjelder noen av de yngste barna.Her har vi måttet opprette egne konti for barna for utbetaling av støtte etter presentert behov .Derfor tror jeg at vi fremover kommer til å konsentrere oss om større elever, de elevene som selv viser vilje og ambisjon til utdanning. Jeg beveger meg jo i ukjent landskap, og lærer nytt hvert år...
Vi er også engasjert i et prosjekt i nabolandsbyen Niafourang, hvor vi ønsker å få bygget et ungdomshus/aktivitetssenter.
|